Aftenposten 7.mars 1998

Mer gjemt, mer ubsudlet, mindre turistbefengt og desto mer lokkende ligger det "hemmelige" Toscana, et par timers biltur på kronglete, smale veier sydover fra Siena og Montacino.

[...] Ta bilen, kjør den kronglete veien med flere hårnålssvinger enn det finnes i hele det norske veiriket mellom Montalcino og Manciano og oppdag en ny verden. Fortsatt Toscana, men grovere, mer opprinnelig. Alt fra maten til naturen. Her er det slutt på sypressene. Men åsen med eiketrær og enkelte nåletrær omgir en stor fjellkjede mellom de to delene av Toscana. Området her tilhører Grosseto-provinsen og inkluderer kysten fra Orbetello til Follonica. Oppe i åsene i øst og nord, søkte innbyggerne i Grosseto ly for heten og fuktigheten i Maremma-sumpene.
For å komme til dette området i Toscana, er det enkelt å ta en leiebil fra Fiumicino-flyplassen i Roma. Etter en drøy times bilkjøring nord-vestover langs kysten, er det på tide å ta en avstikkervei nordover. Veiskiltene peker mot Manciano, Pitigliano, Magliano eller Scansano.
[...]
Sjarmen i området er det opprinnelige. Og etruskerne var her først. Det gamle folket skapte en av de tidligste sivilisasjonene i området, og det er rester etter byggverk fra dem.
[...]
Det er byene her som er attraksjon nummer én. Mens nordmenn har bygget sine fellesrom nede i dalene og på slettene, har italienerne gjennom tidene gjerne plassert sine byer oppe på høydedrag eller klipper og fjelltopper. Castell'Azzara, Sorano, Manciano og Pitigliano er superbe eksempler på det. Og legg gjerne til Scansano og Roccastrada. Og selv om ikke den ørlille landsbyen Sovana ligger på et høydedrag, er den et lite mesterstykke i gammel steinhygge.
Av alle disse er kanskje Pitigliano den mest billedskjønne. I et litt bølgende landskap er det en stor revne med klipper. Og på toppen her klyger de eldgamle steinhusene seg fast. Romerske buer og akvedukter rammer inn det lille torvet.
 
Geir Salvesen