Aftenposten 5. augst 2000

(Norwegian newspaper)

Han står der fremdeles, Roberto Benigni - midt i byen, stivnet i papp, ved baren, og smiler for alt han er verd. Turistene smiler tilbake og tar bilder av disse minnene fra en film som rørte en hel filmverden. Før de vender ham ryggen, går over piazza'en og inn i Basilica di San Francesco. For her befinner en av kunsthistoriens uvurderlige skatter seg. Renessansekunstneren Piero della Francescas storslagne freske "La Leggenda della vera Croce", Historien om Korset, er tilgjengelig for publikum etter 15 års restaureringsarbeider. For det er denne renessansekunstneren som er Arezzos største kjendis, og freskene har frydet utallige kunstglade siden Piero startet arbeidene i 1452.
[...]
Arezzo hviler i skjæringspunktet mellom den rustikke Casentino-dalen og den dyrkede Arno-dalen, der elven Arno gjør en sving og Chiana-dalen velter seg vid og fruktbar mot sydøst. Rent beliggenhetsmessig ligger den litt i periferien for de tradisjonelle og snobbete feriestrøkene i Toscana og Chianti-land, og byen har også alltid vært en slags lillebror til Firenze. Men Arezzo er en reise verd, der den ligger i midten av Italia, med røtter dypt, dypt nede i Toscanas jord. Ved byen er det funnet 50 000 år gamle menneskelevninger som tyder på bosetting i området. 50 000 år, milde himmel. Vårherre hadde knapt Norge på tegnebordet i den tid.
[...]
Den gamle bydelen i Arezzo har en gulaktig farge, annerledes enn Sienas røde og Firenzes steingrå. Best er skumringen, når gatelyktene blir tent og alt er gyldent. Men nå rusler vi rundt, arm i arm, i smale gater. "Nedover her syklet Roberto Benigni i filmen, husker du det?", "Her er skolen", "Her er butikken hans..." Jommen er ikke disse plassene blitt severdigheter for nysgjerrige gjester.
Via Petrarca, Via Cesalpino, Via Bicchieraia, vi leser navnene, men man går seg ikke bort i gamle Arezzo. Vi glor på fasadene, stopper opp foran biblioteket med de mange forskjellige våpenskjold, sniker oss langs bymuren som egentlig er tre bymurer, den eldste etruskisk. Og her til venstre er en beskjeden, men verdenslitterær brønn, beskrevet i Boccaccios "Decameronen". Det kan vi lese på et lite skilt. Lenger borte er forfatteren og renessansehumanisten Petrarcas hus.
[...]
En vandring i Arezzo er først og fremst en vandring i den gamle bydelen, som er så varm, så sjarmerende, så italiensk. Da Piero della Francesca malte sin historie om Korset, skulle han skildre Jerusalem. Han malte sin egen Hellige Stad, han malte Arezzo.

Sissel Dahle